Kenya

Men forst en liten oppsummering.... Sudan: Det var saavidt vi klarte aa komme med fergen (hvis man kan kalle det det...) som skulle frakte oss til Sudan, eneste maate aa komme dit, hvis man ikke tilbringer en maaned paa kamelryggen... Det startet med at vi kom til Aswan, Egypt, hvor hotellet vaares og alle andre var fullbooket, saa vi sov over paa en felucca seilbaat (en stor pram...) Heldigvis kjente "kapteinen" en som kjente en som jobbet opp i systemet paa denne fergen eller tollen eller et eller annnet, saa etter noen bestikkelser fikk vi billetter til den allerede overbookede fergen. Vi hadde egentlig 2.klasse billetter, men det luktet saa vondt der nede, og trange trebenker aa sitte paa saa vi okkuperte et hjorne oppe paa dekk. Her ble det etterhvert rimelig fullt naar de lokale kom med sin bagasje bestaaende av tver, vaskemaskiner, tv-antennert, mobler og alt mulig pakket inn i store tepper. Og dette var handbagasjen, i tillegg lempet de paa enorme mengder mat og mobler under dekk og. Nar baten endelig var klar for avgang, 6 timer forsinket, kunne man ikke se gulvet paa dekk lenger da det var overfylt med mennesker. Det er det naermeste jeg noen gang kommer aa vare paa en slavebaat….

Vi var fornoyd med plassen vaar, men oppdaget fort at vi sperret adgangen deres til det provisoriske bonnerommet, et avstengt omraade helt forrest. Saa stadig vekk maatte vi trekke til oss benene for folk som skulle inn aa be mot mekka…. Noe de gjorde hele dognet…. Noen vegret seg litt for aa gaa forbi alle disse hviote menneskene, saa da kunne man hore en sint mann kjefte hoyttalersystemet paa menneskene fordi de ikke ba nok. Og det var rikelig med volum i de hoyttalerne, i forhold til resten av standarden paa baaten. Og som i resten Egypt og Sudan setter de i gang med aa rope paa Allah klokken fem om morgenen.... Vel, vi laa paa betonggulvet paa dekk, da det var det beste stedet paa baaten.... Vi lukket til og med en av ventilatorene til de paa 2.klasse fordi de luktet saa fryktelig av luften som kom ut. Det gjorde det og der nede neste morgen... J Det skulle viasst serveres mat paa baaten. Det bestod av lever, bonner brod og hardkokt egg. Men etter jeg var nede og saa kjokkenet, og leveren de stod aa skjerte opp fant jeg fort ut at jeg ikke skulle spise det. Saa i lopet av de 30 timene baatturen varte, overlevde jeg paa en halv boks med Lakerol pastiller og en Sprite jeg hadde spart til frokost. Noen av de andre provde seg paa maten, men jeg orket ikke aa prove a traake over alle menneskene som laa som sild i tonne paa dekk og sov for aa gaa ned og hente mat.... Saa da vi kom til Wadi Halfa, Sudan spiste jeg med stor glede en potet-lok suppe som jeg aldri i verden hadde spist til vanlig. Baade ”kjokken” og kokk var ganske ulekkert....

For aa komme videre ned i Sudan var det tre lange dager i stekende varm og stovete orken. Og veien.... sukk, humpete!! Aldri vert saa mokkete i hele mitt liv!
Men fordelen med aa vare i orkenen er at man slipper bonneropene til alle dognets tider!

Etter hvert kom vi til Khartoum, en relativt stor by med ordentelig kjopesenter!!! Med Pringels og kald sjokolade!! Vi spiser utrolig mye sotsaker paa denne turen, lange kjoreturer blir litt kjedelig i lengden....

Vi market ikke noe til Muhammed oppstyret I det hele tatt, saa en plakat hvor det stod: don’t buy Danish products. Men vi sa vi kom fra et annet land for aa unngaa mer oppstyr.

I Khartoum ble jeg vekket tidlig om morgenen av flyalarm, eller hva det naa heter, men den gjentok seg ikke, bare en “ul”, saa da sovnet jeg igjen. Dette gjentok seg hver dag, hele veien til Ethiopia, saa matte jeg spore en mann hva det var. Joda, det viste seg at de brukte det for aa markere at et skift var over paa fabrikker hvor de jobbet skiftarbeide! J jaja….

Husker ikke helt resten men etterhvert ankom vi Ethiopia, masete folk. Ethiopia er et fint land men folket er saa plagsomme at det odelegger alt. Sudan er bare tort og orken, men folket er mye mye hyggeligere. Alle slipper alt de har I hendene og loper mot bussen og vinker til oss naar vi kjorer forbi. Det gjorde de i Ethiopia og men tigger-haanden er fremme med en gang. Og de sier bare give mi give me…..

Var I Lalibela og saa paa stenkirkene, de var riktignok under rehabilitering, men flotte, mn igjjen odelegger alle tiggerne og FLUENE!!!!! Det var saa mange fluer at jeg holdte paa aa bli spro! I tv reportasjer og “reklame” for aa gi penger til u-hjelp ser man ofte et lite utsultet barn med masse fluer sittende I ansiktet. Vi har ikke sett noe sult, men fluene, ja de er der!

Vi overnattet i en liten nasjonalpark, med en haug kameler og bavianer og andre “reinsdyraktige-dyr”, husker ikke helt hva de heter..... Ethiopierne er litt rare. Da vi kjorte inn laa det en dod kamel og sperret den ene veien. Det viste seg at den var blitt skutt fordi den var “illegal”, dvs den hadde hoppet over gjerdet. Saa de fant ut at de skulle skyte den.... midt i veien..... Spurte hva de hadde tenkt til aa gjore med den? Vel.... hvis den ikke var borte etter en uke ville de kanskje be politiet om aa flytte den...... Men gribbene var godt i gang med aa spise paa den saa...

Ca klokken to om natten var jeg vaaken og angret paa alt vannet jeg hadde drukket for jeg gikk i seng og lurte paa om jeg sklulle staa opp for aa tisse, men saa horer jeg et hoyt smell og skjonner det er fra vaktens AK47, og finner ut at det er best aa vente til dagslys!
Det var visstnok et skudd til, men det sov jeg igjennom. Da vi spurte dem hvorfor i all verden de drev aa skot rett ved campingen vaar sa de det var noen Alibabaer...... ????? Men regner med at de bare gjorde det for at de andre turistene som og var der skulle fole at det var verdt pengene aa betale for en vakt...... Vi var ikke interessert i noen vakt.....


Naa er vi en kilometer fra ekvator, kjorte nesten direkte gjennom resten av nordre Kenya da det er torke og ikke noe vann og vi turister skal jo ha en dusj! :-)
Lordag skal vi ankomme Nairobi, mandag drar vi mot Arusha saa mot Serengeti.